Denne uken ble rådet etablert og hadde sitt første møte på kommunehuset. Rådsrepresentantene er Politistasjonssjef ved Hønefoss politistasjon Kjell Magne Tvenge, politikontakt Henrik Fagerås, kommunedirektør Stig Rune Kroken, ordfører Andreas Kagiavas Torp og sekretær Birte Elen Sætrang.

  - Jeg har sett fram til å endelig få startet formelt på samarbeidet med politiet gjennom politirådet. Vi har hatt et godt første møte, hvor vi har blitt bedre kjent med hverandres roller og snakket litt om forventningene vi har til hverandre. Vi har også begynt å sikte oss ut hvilke hovedmål vi skal arbeide med først, sier ordfører Andreas Kagiavas Torp. 

I møte informerte politiet blant annet om status på kriminalitet i kommunen. Politiets oversikt over registrert kriminalitet fra 2023 viser at kriminaliteten er lav,  noe som forteller oss at Krødsherad er en trygg kommune å bo og oppholde seg i. 

Samarbeidet skal redusere kriminialitet og øke innbyggernes trygghet

Kommunedirektør Stig Rune Kroken sier at et formalisert samarbeid mellom Krødsherad kommune og politiet vil være en bidragsyter til redusert kriminalitet og økt trygghet for innbyggerne. Et slikt samarbeid vil gi et bedre kunnskapsnivå og beslutningsgrunnlag for iverksetting av strategier og tiltak til det beste for kommunens innbyggere. Krødsherad har ikke de senere år hatt et formalisert forum med politiet for å kunne diskutere ulike problemstillinger opp imot systematisk arbeid og samarbeid rundt barn og unge, spesielt vedrørende rusproblematikk. Det kan ikke understrekes sterkt nok hvor viktig det er å lykkes med det forebyggende arbeidet, og gjennom et tett samarbeid med politiet er ambisjonen å fange opp og ramme inn ungdommen før problematikken eskalerer. 

 - Forvaltningsrapporten for barn og unges oppvekstsvilkår peker også på deler av dette i sin rapport i forhold til det systematiske arbeidet opp imot utfordringsbildet ved rusproblematikk særskilt, sier Kroken. 

Samarbeidet med politiet er delt i 3 nivåer. 1.nivå er politiråd som skal være nivået som peker retning på hva som skal prioriteres og arbeides med for inneværende år. 2.nivå er det koordinerende nivået og 3.nivå er det utøvende nivået. 

Formålet med kommune - politisamarbeidet

Det er et ønske fra både kommunalt ansatte og politietaten at politiråd reetableres i kommunen. 

Politiråd er et formalisert samarbeid mellom kommune og lokalt politi. Målet er å forebygge kriminalitet og uønskede hendelser gjennom samarbeid på tvers av etater og sektorer. Politirådet favner samarbeid om kriminalitetsforebygging, redning og beredskap og trygghet i lokalsamfunnet. Rådet er et møtested på strategisk ledernivå og skal sikre utveksling av kunnskap og erfaring mellom kommune og politiet.

Politirådenes formål er å utveksle informasjon, dele kunnskap og etablere felles problemforståelse av betydning for de prioriteringer og beslutninger som aktørene foretar. Kjerneaktiviteter for politirådene er konkretisering av strategier, mål, innsatsområder og tiltak. Gjennom utveksling av kunnskap og erfaring mellom politi og kommune kan politirådet bidra til involvering og gjensidig ansvarliggjøring av lokale myndigheter, næringsliv, sivilsamfunn, samt politiet. Dette med mål om å styrke det samlede arbeidet innen kriminalitetsforebygging, beredskap og samfunnssikkerhet. Partene i politirådet har ansvar for å formidle rådets funksjon og betydning i egen organisasjon. En overordnet plan for politirådet er et viktig fundament som skaper forutsigbare rammer for samarbeidet. Samordning av strategiske beslutninger for det forebyggende arbeidet og utarbeidelse av felles handlingsplaner er viktige grep for politirådsarbeidet.
 

Felles utfordringer og gjensidig avhengighet

Det er flere eksempler på felles utfordringer og gjensidige avhengigheter det kan være aktuelt å
samarbeide om:

• Samfunnssikkerhet og beredskap
•  Ulykker og naturkatastrofer
• Trafikksikkerhet
• Trygghet i det offentlige rom, trygt uteliv mv.
• Kriminalitet begått av barn og unge
• Rus- og psykiatriproblematikk
• Trygge skoler
• Kriminelle nettverk, herunder gjenger
• Arbeidslivskriminalitet og annen økonomisk kriminalitet
• Miljøkriminalitet
• Vold i nære relasjoner, æresrelatert vold mv.
• Seksuelle overgrep (inkl. på nett)
• Kriminalitet på internett og sosiale medier
• Hatkriminalitet
• Trusler mot lokale folkevalgte og deltakere i samfunnsdebatten
• Radikalisering og voldelig ekstremisme
• Pågående livstruende vold (PLIVO)