Prosjektet "psykiatristyrket legevakt" bidrar til at legevakten øker sin kompetanse innen psykisk sykdom.
Utfordrende behov
På legevaktens telefonsentral sitter sykepleier Birgitte Fjellheim og besvarer alle anrop. Hun har 16 års fartstid ved Ringerike interkommunale legevakt, og forteller at mange henvendelser er i kategorien rus og psykiatri.
– Det er ofte tidkrevende samtaler ved henvendelser om psykiske plager og rusproblematikk. Det kan by på utfordringer når det er snakk om langvarig problematikk, forteller Fjellheim, ettersom legevakten i hovedsak skal håndtere akutte hendelser.
– Psykiske plager og rusproblematikk er ofte ikke en “quick-fix” som lar seg behandle på en legevakt. På legevakt handler det om å håndtere det akutte som ikke kan vente til fastlegens åpningstid.
Sykepleier Birgitte Fjellheim er en av de ansatte på Legevakten
Ringerike kommune
Ønsker å styrke kvaliteten
– Prosjektet “Psykiatristyrket legevakt har som formål å styrke kvaliteten på akutt helsehjelp til personer med psykisk sykdom og rusproblematikk, samt bedre og mer helhetlig samhandling mellom legevakt, Distriktspsykiatrisk senter (DPS) og de kommunale tjenestetilbudene, sier Berit Aaskjær-Pedersen som er prosjektleder.
Bakgrunnen er at denne pasientgruppen som oftest har et hjelpetilbud allerede, men som kanskje er stengt når helgen kommer eller helligdagene setter inn.
– For noen er det helt nødvendig å bli innlagt på psykiatrisk sykehus når de ringer oss, men det er ikke riktig behandling for alle. Det vil si at de aller fleste henvendelser om psykiske lidelser og rus vil håndteres med en samtale på legevakten hvor det vurderes behovet for akutt helsehjelp. I noen tilfeller sendes det akutthenvisning til DPS neste virkedag, og i de fleste tilfellene vil det være fastlege eller andre etablerte tjenester som bistår pasienten ved behov for videre helsehjelp.
Derfor er dette prosjektet så viktig. Det bidrar blant annet til at de ulike «tjenestene» rundt i samarbeidskommunene blir bedre kjent med hverandre.
Prosjektgruppen består av sykepleiere og leger fra legevakten, kommuneoverlege, seksjonsoverlege fra DPS og sykepleier fra kommunal psykisk helse og rus tjeneste.
«Psykiatristyrket legevakt» startet som følge av at kommunestyret i Ringerike i 2024 vedtok at legevakten skal styrke kvaliteten på akutt helsehjelp til personer med psykisk sykdom og rus.
Berit Aaskjær-Pedersen er prosjektleder for psykiatristyrket legevakt
Ringerike kommune
Kartlegging
I starten av prosjektet har legevakten brukt tid på å kartlegge nå-situasjonen.
– Vi har blant annet registrert tall og data fra legevaktsentralen om henvendelser om psykiske plager og rus, og vi har sett på innleggelser vi har fra legevakten til psykiatrisk sykehus, sier prosjektlederen.
I tillegg er det utført spørreundersøkelse og intervju blant leger og sykepleiere, Vi har hatt dialogmøter og samarbeid med brukerrepresentanter fra blant annet Mental helse og Fontenehuset, for å nevne noe.
– Kartleggingsfasen har vært spennende. Det har hjulpet oss til å identifisere behov og se på hvilke tiltak vi kan iverksette.
Det er valgt fire satsingsområder som går på kompetanseheving, rutiner, bedre samhandling med andre tjenester og bedre informasjon til befolkningen om hva legevakten faktisk kan bistå med.
– Prosjektet skal utarbeide kompetansepakker, retningslinjer og ulike samhandlingsmodeller som skal bidra til å gi legevaktpersonell nødvendig verktøy til å yte akutthjelp på en god, effektiv og faglig forankret måte, sier Berit Aaskjær-Pedersen.
Veien videre
Ringerike kommune
Prosjektet «Psykiatristyrket legevakt» pågår fram til 2027. Den erfarne sykepleieren Birgitte Fjellheim synes allerede hun ser en endring.
– Det er nyttig å ha søkelys på tematikken. Vi har allerede fått flere verktøy i møte med disse pasientene. Jeg vet i alle fall mer nå om hvem vi kan kontakte ute i de ulike kommunene og vi er tettere på de som faktisk jobber med pasientene der de bor, fordi vi blant annet har møter med dem.
Hva håper du at dette prosjektet vil føre til for innbyggerne våre?
– Vi vet at pasienter med psykiske lidelser er en sårbar gruppe og vi ønsker ikke at de skal føle seg avvist hos oss. Jeg håper at de vil oppleve at de får god akutthjelp selv om de nødvendigvis ikke blir innlagt på sykehus eller får vanedannende medisiner fra oss. I en opplevd krise kan en god samtale være den rette akutthjelpen.
NB! Sliter du med selvmordstanker? Er du bekymret for noen?
Les mer her: Helsenorge.