Se budsjettbehandlingen fra kommunestyrets møte den 11.12.2025 på kaukus.no
Forord til Økonomi- og handlingsplan
Ved inngangen til 2026 ferdigstilles to relativt store byggeprosjekter; brannstasjon med teknisk sentral og ny barneskole. Kommunehuset har gjennomgått sin sårt tiltrengte oppgradering tidligere i år. I 2026 og 2027 fullføres den store satsingen på fornyelse av bygg og anlegg med nytt idrettsanlegg på Noresund og ny ungdomsskole på Krøderen. Når dette er gjort er alle formålsbygg nye eller nyrenovert de siste 15 årene. Det betyr at kommunen vil være bygningsmessig svært godt utrustet til å møte framtida, og at det kun vil være vedlikehold som forbruker ressurser en god del år framover. Pr nå antas det at det neste behovet som må dekkes er innenfor eldreomsorg på institusjon, med andre ord en utvidelse av kapasiteten på Kryllingheimen. Hvordan det skal løses og når behovet vil oppstå er uklart, men det anses som lite sannsynlig av det vil måtte skje noe på denne sida av 2030-tallet.
I fjorårets budsjett og handlingsplan fastslo kommunedirektøren av gullalderen i norske kommuner var forbi. I 2024 gikk 206 norske kommuner med underskudd, og 180 kommuner ble vurdert til å ha et begrenset økonomisk handlingsrom. Kommunegjelda var og er rekordhøy, og det er høy rente.
Etter mange år med gode økonomiske resultater og en solid oppbygging av fond er det et nytt alvor som nå preger budsjettarbeidet. Tyngre økonomiske realiteter vil slå inn også i Krødsherad. Kostnadene vokser mer enn inntektene. Den ekspansive investeringsplanen gir utslag, og fra at netto finanskostnader i årene 2022-2024 spiste 1-2 % av driftsramma, vil tilsvarende tall for årene 2026-2029 være rundt 10 %. Nye behov innenfor omsorg påvirker også.
I økonomireglementet er følgende nøkkeltall vedtatt som grunnlag for en bærekraftig økonomi:
- Netto driftsresultat – 2 %
- Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter – 65 %
- Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter – 8 %
For å redusere negativt netto driftsresultat i 2026 er det lagt inn rammekutt på om lag 3,5 mill. kr. Dette skal sees på som første etappe av en nødvendig effektivisering/omstilling. Årsaken til det negative driftsresultatet er hvordan kostnadene til planarbeidet finansieres. 2026 foreslås brukt til en grundig analyse- og omstillingsprosess som skal lede fram til Krødsherad 2.0. Hvilket nivå på tjenestene det vil være mulig å gi fra 2027 og hvordan skal samfunnsutviklerrollen fylles skal svares ut gjennom prosessen. I 2029 har effektiviserings-/omstillingsbehovet økt til nesten 10,5 mill. kr. med et 1 % netto driftsresultat. Det kan bli vanskelig å gjennomføre større nedtrekk på tjenestene da de allerede drives kostnadseffektivt. Omstillingsbehovet må bli møtt av både krevende tiltak på inntekt- og utgiftssiden av budsjettet. Tiltak som sannsynligvis vil føre til redusert tjenestekvalitet og gi en større kostnadsbyrde til innbyggere i kommunen fremover. Et mulig tiltak vil være å øke eiendomsskattepromillen.
I 2029 er lånegjelda 154 % målt mot brutto driftsinntekter. Dette er svært høyt, og ville også vært svært høyt for kommuner med betydelig større økonomier. Gjeld er ikke mulig å effektivisere bort, og den vil forgripe seg solid av driftsrammene i mange år framover. Disposisjonsfondet holder seg på over 20 % framover. Dette er et godt nivå, men lavere enn det har vært de siste årene.
Investeringsplanen som nå foreslås er i hovedsak i tråd med tidligere politiske vedtak, og harmonerer i stor grad med tidligere versjoner av LDIP. I arbeidet med budsjett og handlingsplan har hovedspørsmålet vært om det er forsvarlig å legge fram denne investeringsplanen. Noen kommuner ville svart nei til et slikt spørsmål med bakgrunn i at de finansielle måltallene ikke innfris. Vurderingen av forsvarlighet er gjort ved å se på de tre nøkkeltallene samlet, det uutnyttede inntektspotensialet – samt fastslå at sentrale forutsetninger må innfris. Forutsetninger som også er utenfor kommunens kontroll. Det må understrekes at økonomien til dels blir svært sårbar, og at handlingsrommet krymper. Likevel har kommunedirektøren under sterk tvil - tvilt seg fram til at det vil kunne være mulig å drive bærekraftig også etter at investeringsplanen er gjennomført. Dette fordrer som nevnt at premissene for budsjettet innfris, og at det om nødvendig vedtas å tilføre kommuneøkonomien handlingsrom ved å styrke inntektssida.
I kapittelet om befolkningsframskriving er SSB lav vekst alternativet som harmonerer best med Telemarksforskning sitt hovedscenario, og er derfor lagt til grunn Et underliggende utviklingstrekk som virker inn på tjenestene er volumet av tjenestemottakere. Befolknings-framskrivningene forteller at det i 2035 vil være 35 % færre elever i grunnskolen (-95 elever), og en økning på 62 % (+63 eldre) i aldersgruppa 80-89 år. Dette er nødt til å bety at noe ressursinnsats må flyttes fra skole til omsorg, og må håndteres som en del av en større omstilling.
I forslaget til 2026-budsjettet er skole styrket blant annet for å kunne drifte SFO to steder. Økte kostnader til veterinær, barnevern og psykolog er bakt inn, og det er prioritert økt mellomleder-ressurs til omsorg og forebyggende helse. Utover dette er dagens rammer i hovedsak videreført med deflator-justering . Tidligere har planarbeid vært en del av investeringsbudsjettet. Det ble klart ved siste årsavslutning av det meste av planarbeid skal ses på som en ordinær driftskostnad, Det er ikke mulig å finne midler til dette innenfor ordinære sektorrammer, og det er derfor foreslått finansiering fra disposisjonsfond fritt.
Når vi nå beveger oss inn imot tyngre økonomiske tider er det viktig å være oppmerksom på utgangspunktet. Vi har kompetente og dedikerte medarbeidere som sørger for gode tjenester, vi har aktive lokalsamfunn i Krødsherad som engasjerer seg for fellesskapet og gjør en innsats, vi har et næringsliv som gror godt og det er ingen tvil om at kommunestyret har ambisjoner om at Krødsherad fortsatt skal være en av de beste stedene å bo. Dette bør gjøre oss i stand til også å mestre den noe tyngre etappen som ligger foran. Vi er også i posisjon til å igangsette og gjennomføre tiltak som tar tid før det får god effekt fram til 2029 som er det vanskeligste året. Om det ligger et budsjettforlik og venter som gir kommunene bedre økonomiske rammebetingelser får vi svaret på fram mot jul.
Av kommunedirektør Stig Rune Kroken.