Kommunal kriseledelse

Denne oversikten inneholder generell informasjon om hvordan kommunen organiseres dersom en krise eller hendelse skulle oppstå.

Kommunen har utarbeidet planer for kommunal kriseledelse og beredskap, som skal være et hjelpemiddel for kommunens ledelse og kommunale enheter for å kunne lede og håndtere en eventuell krise på en måte som i størst mulig grad begrenser krisens omfang og skadevirkninger. Krødsherad kommune har vurdert det slik at disse planene, beredskapsplan og Risiko - og sårbarhetsanalyse er dokumenter som unntas offentligheten etter offl §24, og ligger derfor ikke tilgjengelig for allmennheten.

Beredskap

Kommunens kriseledelse

Kriseledelsen i Krødsherad kommune skal koordinere og lede alle kommunale tiltak når en større krise oppstår. Nødvendige tiltak skal normalt gjennomføres i samsvar med gjeldende fagplaner for beredskap i de forskjellige utøvende etater. All kriseledelse skal gjennomføres på lavest mulig nivå, jfr. Kgl. res. av 12.12.1997. Kriser innenfor egen kommune skal normalt løses/ledes i egen regi.

Kriseledelse vil være den som i øyeblikket har det kommunale ansvaret for å lede krisen. I akuttfasen vil det normalt være ”vakthavende tjenestemann”. Ved større hendelser vil kommunens kriseledelse bli innkalt og etter hvert overta ledelsen. Kommunal kriseledelse vil, etter den første akuttfase, være: rådmann, ordfører, beredskaps-koordinator og loggfører. Kriseledelsen har et rådgivende organ til hjelp for å treffe nødvendige og gode beslutninger.

 

Viktige arbeidsoppgaver:

  • Beredskapsmessig administrasjon og forvaltning. Dvs. å utarbeide det som beredskapssituasjonen krever av nye prosedyrer og rutiner.
  • Intern informasjon om kommunens beredskapsoppsetting.
  • Varsling, iverksetting og kontroll av kommunens og etatens kommunale og statlige beredskapsplaner.
  • Intern forlegning/forpleiningstjeneste.
  • Sikkerhetstjeneste, både fysisk sikring og dokumentsikkerhet.
  • Oppfølging av beredskapslover, regler, bestemmelser og instrukser.
  • Personellforvaltning innen kommunens beredskapsorganisasjon.
  • Bevilgninger og bruk av penger til beredskapsformål.
  • Koordinering av sosialsaker i kriser og krig.
Kriseinformasjon

Det vil etableres en egen side for lokal informasjon når en krisesituasjon oppstår, men her finner du kriseinformasjon fra sentralt hold:

Krødsherad kommune har et generelt og grunnleggende ansvar for ivaretakelse av befolkningens sikkerhet og trygghet innenfor kommunens grenser.

 

All beredskapstenkning bygger på:

  • Ansvarsprinsippet. Den som har det daglige ansvar, har ansvaret også ved en krise.
  • Nærhetsprinsippet. En krise skal håndteres på et lavest mulig nivå.
  • Likhetsprinsippet. Organiseringen i en krise skal være mest mulig lik den daglige organiseringen.
  • Samvirkeprinsippet. Myndigheter, virksomheter og etater har et selvstendig ansvar for å sikre et best mulig samvirke med relevante aktører og virksomheter i arbeidet med forebygging, beredskap og krisehåndtering.
Beredskapsplan

Plan for kommunal kriseledelse er en overordnet plan som sammen med fagplaner for beredskap, utarbeidet og ajourholdt av de forskjellige sektorer, utgjør kommunens totale beredskapsplanverk.

Sivilbeskyttelsesloven av 01.01.2011 omtaler i:

§ 15. Kommunal beredskapsplikt - beredskapsplan for kommunen

Med utgangspunkt i risiko- og sårbarhetsanalysen etter § 14 skal kommunen utarbeide en beredskapsplan. Beredskapsplanen skal inneholde en oversikt over hvilke tiltak kommunen har forberedt for å håndtere uønskede hendelser. Som et minimum skal beredskapsplanen inneholde en plan for kommunens kriseledelse, varslingslister, ressursoversikt, evakueringsplan og plan for informasjon til befolkningen og media. Beredskapsplanen skal være oppdatert og revideres minimum én gang per år. Kommunen skal sørge for at planen blir jevnlig øvet.

 

Målet med kommunens beredskapsarbeid kan sammenfattes slik:

  • Skape trygghet for kommunens innbyggere mht. liv, helse og eiendom.
  • Redusere risikoen for at krisesituasjoner kan oppstå ved å få frem sannsynlighet og konsekvenser.
  • Forebygge uønskede hendelser ved å ta tilstrekkelig hensyn til slike forhold i planleggingsprosesser.
  • Bygge lokal kapasitet for både å møte og håndtere uønskede situasjoner.

Arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap er basert på prinsippene om likhet, nærhet, ansvar og samvirke. Dette betyr at kommunens ulike ansvarsområder skal ivareta nødvendig samfunnssikkerhet og beredskap for å kunne opprettholde sin virksomhet, også når denne utsettes for påkjenninger. Organiseringen av beredskapen skal være mest mulig lik ordinær organisering, og hendelser skal håndteres på lavest mulig nivå. For hendelser som går utover ordinær kapasitet, og/eller omfatter flere ansvarsområder, har kommunen ansvar for å legge til rette for et helhetlig og samordnet beredskapsarbeid.

 

Risiko - og sårbarhetsanalyse (ROS)

Krise er i forbindelse med gjennomført Risiko- Og Sårbarhetsanalyse (ROS) for Krødsherad kommune definert som en uønsket hendelse som rammer større grupper av mennesker og som er mer omfattende enn at det ordinære hjelpeapparatet takler situasjonen tilfredsstillende.

 

En helhetlig ROS for Krødsherad kommune skal således:

  • Gi bevissthet om risiko og sårbarhet i kommunen.
  • Gi kunnskap om tiltak for å unngå risiko og sårbarhet i kommunen.
  • Gi oversikt over uønskede hendelser som utfordrer kommunen.
  • Analysere uønskede hendelser med potensielt store konsekvenser.
  • Fange opp risiko og sårbarhet på tvers av sektorer.
  • Analysere uønskede hendelser som berører flere sektorer/ansvarsområder og som krever samhandling.
  • Analysere uønskede hendelser som går ut over kommunens kapasitet til håndtering ved hjelp av ordinære rutiner og redningstjenester.
  • Analysere uønskede hendelser som skaper stor frykt/bekymring i befolkningen.
  • Identifisere tiltak som er vesentlige for kommunens evne til å håndtere påkjenninger
  • Gi grunnlag for mål og prioriteringer for nødvendige beslutninger i kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap.

 

Krødsherad kommune ønsker å være en aktiv samfunnsutvikler og lagspiller. Derfor vil kommunen ivareta samfunnssikkerhet i all planlegging og sørge for god beredskap mot kriser og uønskede hendelser.  Utsiktene til økt utslipp av klimagasser vil også utfordre sårbarheten i Krødsherad kommune med varmere, våtere og villere vær. Arealplanleggingen må ta hensyn til økte nedbørsmengder, vind, flom og skred. Kravet til vurdering av risiko- og sårbarhet i forbindelse med arealplanlegging er styrket i ny plan- og bygningslov. Ny kunnskap om potensielle fareområder og effekter av klimaendringer kan føre til at areal som tidligere har vært ansett som tilstrekkelig sikre ikke lenger innfrir kravene til sikkerhet i plan- og bygningsloven.